Lakseskatten svekker norsk næringsliv og distriktene

I en pressemelding den 28. september 2022 presenterte regjeringen en omfattende innstramning i beskatningen av havbruk, vind- og vannkraft. Hensikten bak dette var å sikre fellesskapet en større andel av verdiene som skapes fra våre felles naturressurser. I meldingen ble det foreslått å innføre en grunnrenteskatt på norsk havbruk, kjent som lakseskatten. Lakseskatten gjelder for innehavere av matfisktillatelser for produksjon av laks, ørret og regnbueørret i sjø. I forslaget ligger det at skatten utformes som en kontantstrømskatt for å sikre investeringsnøytralitet. Dette betyr at investeringer kan føres som fradrag når skattesubjektet genererer overskudd og havner i skatteposisjon, slik at avkastningen på investeringer i næringen skal kunne bli den samme som før skatten ble innført. Dette for å opprettholde investeringsvilje i næringen.
Regjeringen ønsket videre å sikre bred støtte på Stortinget for lakseskatten og gjennomføre prosessen på en måte som sikrer «fellesskap og videre utvikling i næringen».
I etterkant av prosessen og arbeidet med utformingen av skatten er det klart at regjeringen har lykkes med å svekke næringens forutsigbarhet, dens internasjonale konkurransefortrinn og i å skape usikkerhet for arbeidsplasser i distriktene. Investeringsviljen i næringen er åpenbart svekket.

Etter offentliggjøringen av forslaget i september 2022 har en rekke konsekvenser for både de berørte oppdrettsbedriftene og leverandørindustrien utspilt seg. Verdien av norske lakseaksjer har falt kraftig som følge av forventninger om lavere inntjening som følge av økt skattetrykk. Prisingsmultipler har også blitt redusert. Lavere multipler skyldes både lavere vekstforventninger og økte kapitalkostnader. Pareto har beregnet at Salmar og Mowis implisitte rentemarginer i obligasjonsmarkedet er økt med over 1 %. Dette antas å medføre økte rentekostnader på omkring 300-400 millioner kroner per år, og skyldes økt risiko.

For leverandørindustrien har investeringer på rundt 40 milliarder kroner blitt utsatt eller kansellert. Flere av bedriftene opplever betydelig redusert aktivitetsnivå, og bransjen har nå også opplevd flere konkurser siden lakseskatten ble kunngjort. Den norske leverandørindustrien er verdensledende, og dersom det hjemlige markedet reduseres, vil den miste noe av sitt fortrinn og tape markedsandeler i eksportmarkedet. Man anslår at oppdrettsnæringen sysselsetter omkring 100 000 personer, og rundt 9 000 av disse er ansatt direkte i oppdrettsselskap. Konsekvensene av lakseskatten har allerede vært betydelige og merkbare for hele industrien.

Overraskelsen da regjeringen, over natten, la frem forslaget om en så radikal omlegging av skattenivået i havbruksnæringen svekker tilliten til norsk næringsliv og norske myndigheter. Økt risiko vil gjøre at investorer vil oppjustere sine risikopremier og øke sine avkastningskrav. Noe som vil gjøre norske bedrifter generelt dyrere relativt til det internasjonale kapitalmarkedet. Etter den foreslåtte grunnrenteskatten vil investeringer i andre land bli mer lønnsomt, og oppdrettere vil allokere mer utenfor Norge. Sammen med den teknologiske fremveksten av landbasert lakseoppdrett, som vil kunne bringe produksjonen nærmere de store markedene, er regjeringen i ferd med å svekke konkurransekraften for norske virksomheter og setter dermed en av våre aller viktigste næringer i spill.

Den 25. mai 2023 ble regjeringspartiene, sammen med Venstre og Pasientfokus, enige om et forslag som sikrer tverrpolitisk støtte i Stortinget. Partiene vil fremme forslaget for behandling i Stortinget 31. mai 2023. Forslaget bygger på regjeringens reviderte forslag presentert 28. mars 2023. Endringene fra dette reviderte forslaget gjelder først og fremst reduksjon av den effektive skattesatsen fra 35 % til 25 % og økning av verdsettelsesrabatten i formuesskatten fra 50 % til 75 %. Disse endringene har gjort det mulig for Venstre og Pasientfokus å støtte forslaget. FrP, Høyre og KrF har fremmet en mer moderat modell og avvist forslaget, mens Rødt og SV har ønsket en høyere skattesats.

Høyre har bedt regjeringen utrede flere modeller og gitt uttrykk for at man må være forberedt på å gjøre endringer i modellen ved eventuell valgseier i 2025. Høyre har påpekt nødvendigheten av å foreta en grundig konsekvensutredning for bransjen og leverandørindustrien, og at utformingen av lakseskatten må bygge på denne. Den økte politiske risikoen knyttet til investeringer i Norge og det økte skattetrykket i bransjen gjør at posisjonen til norsk havbruk er svekket. Dette er en utvikling som ikke kan fortsette om vi skal ha et internasjonalt konkurransedyktig næringsliv med gode arbeidsplasser i distriktene.